Undersøker tre ulike oppvekstmiljøer

Totalt vil 60 kaldblodstravhingster følges over to somre ved hjelp av GPS, akselerometre og videoanalyse for å kartlegge bevegelsesmønstre, stressnivåer og vekst. Forskerne analyserer blant annet hvor mye tid unghestene bruker på hvile, lek og beiting. Kortisolnivåene i avføringen måles også for å undersøke stressnivåene i de ulike beitesystemene. 

Prosjektet, som har fått støtte fra Stiftelsen Hästforskning, skal undersøke atferden hos unge travhester i tre ulike sommerbeitesystemer:

✔ Fritt fjellbeite, der hestene beveger seg fritt i naturlige omgivelser uten særlig menneskelig påvirkning.
✔ Store inngjerdede beitemarker, hvor hestene har god plass, men begrenset bevegelsesfrihet.
✔ Stall med tilhørende luftegård, hvor hestene håndteres jevnlig og forberedes for løp i et kontrollert miljø.

Målet er å øke kunnskapen om hestevelferd og gi hestenæringen et bedre grunnlag for bærekraftig oppdrett.

Hvilket miljø gir best hestevelferd?

Et interessant perspektiv i studien er at det ikke nødvendigvis er åpenbart hvilket system som gir best velferd. Fra et menneskelig perspektiv kan det virke ideelt at hester får bevege seg fritt i naturen, mens hestene selv kan oppleve det annerledes. Gjennom forskningen håper Tofastrud og hans kollegaer å gi en mer faktabasert forståelse av hva som faktisk gagner hestene på lang sikt.

- Det er ikke grunn til å tro at det er dårlig hestevelferd på fjellbeiter, men siden disse hestene er åringer så er det viktig å følge med på deres utvikling, sier Tofastrud. Det finnes studier som viser høyere nivåer av kolesterol hos hester som går fritt i flokk enn hester som står på stall. Dette vet jeg ikke årsaken til. Derfor er spennende å undersøke om det har noen sammenheng med deres atferd f.eks. om de får nok ro eller er stadig på farten. Her kan vi se kolesterol resultatene i sammenheng med atferds studiene, fortsetter forskeren, som tidligere har gjennomført lignende studer på storfekalver.

Studien fokuserer på sommerbeite, men forskerne ser potensial for å utvide prosjektet til også å undersøke hestevelferd i ulike stallmiljøer vinterstid. Med mer forskning kan hestenæringen få bedre verktøy for å sikre at hester får en god oppvekst og livskvalitet – uansett hvilket miljø de befinner seg i.

Søker hester og eiere som kan delta i studien

Nå søker forskerne kontakt med eiere av kaldblods åringshingster innenfor alle tre beitesystemene som vil delta i prosjektet. 

Kriterier for å delta i studien:
✔ Kaldblodstraver åringshingster med eier som har ambisjon om å få fram en løpshest (travhest)
✔ Av geografiske hensyn er det mest aktuelt å arbeide med staller og inngjerdede beiter i sør øst Norge
✔ Forskerne må kunne utføre vekt og holdvurdering på stall før og etter beiteslipp
✔ I tillegg vil forskerne ta en møkkprøve før slipp, slik at de finner hestens «normale» kolesterol nivå.

Tilleggskriterier for gruppen på fjellbeite og inngjerdet beite
✔ Hestene som deltar i studien må slippes på slippdagen slik at forskerne kan være til stede, og sikre at alle hestene har de samme forutseningene.

Tilleggskriterier for gruppen som oppstalles med tilgang til luftegård
✔ Forskerne ønsker fortrinnsvis flere hester fra samme stall, for å sikre at hestene har samme miljø.

Meld interesse til Morten Tofastrud, Universitetet i Innlandet 
tlf 90 09 13 58, e-post morten.tofastrud@inn.no 

Lurer du på hvor du kan lese mer om forskning på hest? I Stiftelsen Hästforsknings prosjektbank kan du søke opp sluttrapporter fra forskningsprosjekter.