Forskning: Hvordan påvirkes hester av miljøet de vokser opp i?
Dette er et av hovedspørsmålene i et forskningsprosjekt ledet av Morten Tofastrud, forsker innen økologi og husdyrvitenskap ved Universitetet i Innlandet. Prosjektet er planlagt gjennomført blant åringshingster som skal gå på tre ulike beiter, deriblant fjellbeitet i Svarttjernholet i Skåbu (Nord-Gudbrandsdalen). Nå søker forskerne flere deltakere til studien, og tips om andre aktuelle beitearealer.

Undersøker tre ulike oppvekstmiljøer
Totalt vil 60 kaldblodstravhingster følges over to somre ved hjelp av GPS, akselerometre og videoanalyse for å kartlegge bevegelsesmønstre, stressnivåer og vekst. Forskerne analyserer blant annet hvor mye tid unghestene bruker på hvile, lek og beiting. Kortisolnivåene i avføringen måles også for å undersøke stressnivåene i de ulike beitesystemene.
Prosjektet, som har fått støtte fra Stiftelsen Hästforskning, skal undersøke atferden hos unge travhester i tre ulike sommerbeitesystemer:
✔ Fritt fjellbeite, der hestene beveger seg fritt i naturlige omgivelser uten særlig menneskelig påvirkning.
✔ Store inngjerdede beitemarker, hvor hestene har god plass, men begrenset bevegelsesfrihet.
✔ Stall med tilhørende luftegård, hvor hestene håndteres jevnlig og forberedes for løp i et kontrollert miljø.
Målet er å øke kunnskapen om hestevelferd og gi hestenæringen et bedre grunnlag for bærekraftig oppdrett.
Hvilket miljø gir best hestevelferd?
Et interessant perspektiv i studien er at det ikke nødvendigvis er åpenbart hvilket system som gir best velferd. Fra et menneskelig perspektiv kan det virke ideelt at hester får bevege seg fritt i naturen, mens hestene selv kan oppleve det annerledes. Gjennom forskningen håper Tofastrud og hans kollegaer å gi en mer faktabasert forståelse av hva som faktisk gagner hestene på lang sikt.
- Det er ikke grunn til å tro at det er dårlig hestevelferd på fjellbeiter, men siden disse hestene er åringer så er det viktig å følge med på deres utvikling, sier Tofastrud. Det finnes studier som viser høyere nivåer av kolesterol hos hester som går fritt i flokk enn hester som står på stall. Dette vet jeg ikke årsaken til. Derfor er spennende å undersøke om det har noen sammenheng med deres atferd f.eks. om de får nok ro eller er stadig på farten. Her kan vi se kolesterol resultatene i sammenheng med atferds studiene, fortsetter forskeren, som tidligere har gjennomført lignende studer på storfekalver.
Studien fokuserer på sommerbeite, men forskerne ser potensial for å utvide prosjektet til også å undersøke hestevelferd i ulike stallmiljøer vinterstid. Med mer forskning kan hestenæringen få bedre verktøy for å sikre at hester får en god oppvekst og livskvalitet – uansett hvilket miljø de befinner seg i.
Søker hester og eiere som kan delta i studien
Nå søker forskerne kontakt med eiere av kaldblods åringshingster innenfor alle tre beitesystemene som vil delta i prosjektet.
Kriterier for å delta i studien:
✔ Kaldblodstraver åringshingster med eier som har ambisjon om å få fram en løpshest (travhest)
✔ Av geografiske hensyn er det mest aktuelt å arbeide med staller og inngjerdede beiter i sør øst Norge
✔ Forskerne må kunne utføre vekt og holdvurdering på stall før og etter beiteslipp
✔ I tillegg vil forskerne ta en møkkprøve før slipp, slik at de finner hestens «normale» kolesterol nivå.
Tilleggskriterier for gruppen på fjellbeite og inngjerdet beite
✔ Hestene som deltar i studien må slippes på slippdagen slik at forskerne kan være til stede, og sikre at alle hestene har de samme forutseningene.
Tilleggskriterier for gruppen som oppstalles med tilgang til luftegård
✔ Forskerne ønsker fortrinnsvis flere hester fra samme stall, for å sikre at hestene har samme miljø.
Meld interesse til Morten Tofastrud, Universitetet i Innlandet
tlf 90 09 13 58, e-post morten.tofastrud@inn.no
Lurer du på hvor du kan lese mer om forskning på hest? I Stiftelsen Hästforsknings prosjektbank kan du søke opp sluttrapporter fra forskningsprosjekter.