Hestens konkurransemessig skikk, § 4-10:

Kravene til at hester skal være i konkurransemessig skikk er ytterligere skjerpet i det nye regelverket.

1. Forhold ved hesten som gjør den uskikket til å starte i løp:
I bestemmelsens pkt. (2) fremkommer det nå at hester med nedsatt allmenntilstand ikke skal starte i travløp. Dette punktet kommer i tillegg til det allerede gjeldende forbudet mot å starte med hester som er syke eller skadet. Videre inntas det et forbud mot å starte med hester som har åpne sår, alvorlig hudbetennelse eller skader eller sår i munnen.

Dersom det før start oppdages at en hest har blødende sår, eller blør fra nese eller munn, skal den strykes fra løpet.

2. Hestens høver:
Det er gjort tilføyelser i ordlyden for å presisere både at høvenes tilstand og forsvarlig skoing av hesten omfattes av det generelle kravet til konkurransemessig skikk. 

Bestemmelsen sier nå blant annet at hestens høver skal være velstelt og i god skikk til å tåle belastningen ved å gå løp. Videre skal høvene har god symmetri og korrekte vinkler slik at ikke ledd og seneapparatet blir belastet mer enn nødvendig.

Endringene i § 4-10 kan sees her.

Forbud mot å starte på halvrad i mønstringsløp, § 6-3 (8):

For å ivareta de yngste hestene best mulig innføres det et forbud mot å innmelde hester til mønstringsløp på havrad. Denne endringen innebærer at reglene for deltakelse i mønstringsløp blir like som for ordinære 2-årsløp.

I praksis betyr dette at en toårig hest ikke kan innmeldes til nytt løp før det løpet hesten allerede er starterklært til er avviklet.

Sportrekning ved etterinnmelding av hester, § 6-10:

Etter innspill fra Innlandet Travforbund, gjøres det endringer i bestemmelsen for sportrekning. Hensikten er å tilgodese hester som innmeldes til løp innen den ordinære innmeldingsfristen utløper.

I første rekke får regelendringen virkning i løp med autostart, og der det benyttes mørk sportrekning. I slike løp vil sportrekningen foretas i to omganger, og der hester som er innmeldt til ordinær innmeldingsfrist trekker spor først. Avhengig av antallet innmeldte hester, så rangeres sporene i denne rekkefølgen:
1, 2, 3, 4, 5, 6, 9, 10, 7, 8, 11, 12, der spor 1 anses som det beste, og spor 12 som det dårligste. 
Etterinnmeldte hester trekker deretter blant de gjenstående sporene.

Også for proposisjoner der det benyttes lys innmelding, vil hester innmeldt til ordinær innmeldingsfrist tilgodesees ved at disse trekker spor først. Likevel vil det for disse løpene være slik at sporene fylles opp i stigende rekkefølge, også for den enkelte distanse.

I tillegg til de endringer som gjøres i regelverket, vil også enkelte proposisjoner stenges for etterinnmelding. Videre vil oversikten over antallet innmeldte hester til enkelte løp bli tatt bort i løpsdagskalenderen. På denne måten vil man ikke kunne se antallet innmeldte hester før innmeldingsfristen har utløpt.

Endringene i § 6-10 kan sees her.

Grunnet behovet for å gjøre endringer i sportssystemet og rutinene for innmeldingssekretariatet, vil endringene i § 6-10 først kunne tre i kraft når dette er klart. 

Stevnestart, § 11-1:

Etter innspill fra Oddvar Tuverud, måldommer på Bjerke Travbane, er det nå inntatt en definisjon av stevnestart i Løpsreglementets § 11-1.

Stevnestart for alle terminfestede løpsdagsarrangementer er det annonserte tidspunktet for start i det første travløpet den angjeldende løpsdagen. Med travløp regnes også prøveløp, mønstringsløp og ponniløp.

Definisjonen av stevnestart vil gjelde selvom oppsatte prøve- og/eller mønstringsløp utgår (hester strykes), eller selvom tidspunktet for avvikling av disse løpene flyttes til senere på løpsdagen. 

Forbud mot bruk av amerikanervogn i løp med voltestart, § 11-4 (1):

Det blir forbudt å bruke sulky som er kategorisert som amerikanervogn i løp med voltestart. Forbudet innføres fordi denne typen vogner har en utforming som ikke gjør dem spesielt godt egnet til å vende opp på små områder. 
Merk at forbudet mot bruk av amerikanervogn gjelder også i prøveløp.

Så godt som alle modeller av godkjente sulkyer er kategorisert som enten vanlig sulky eller amerikansk sulky. Denne kategoriseringen er inntatt i de særskilte bestemmelser for sulkyinformasjon, og det er denne listen som fra 1.1.2024 er bestemmende for hvilke sulkymodeller som kan benyttes i løp med voltestart.

De særskilte bestemmelsene for sulkyinformasjon kan leses her.

Utstyrsfeil i løp med autostart, § 11-4 (2):

Fra tidspunktet der startbilen skal igangsettes i løp med autostart, er det kun i tilfeller der det foreligger utstyrsfeil som i vesentlig grad kan medføre fare for hestevelferden eller sikkerheten at hovedstarter skal avbryte startforsøket.

Når et slikt tilfelle inntreffer skal kjører/rytter umiddelbart kontakte hovedstarter, eller nærmeste funksjonær, for å få hjelp til å rette på utstyret og samtidig synliggjøre problemet. 

Hovedstarter kan bortvise ekvipasjer som avbryter starten uten gyldig grunn.

Endring i bestemmelser for linjestart, § 11-4 (3):

For at avviklingen av linjestart skal skje så smidig som mulig, gjøres det en endring i rekkefølgen som hestene skal samles i før vending i banen.

Hester i sporene 9 - 10 - 11 - 12 - 1 - 2 - 3 - 4 skal vende innover i banen i nevnte rekkefølge, mens hester i sporene 8 - 7 - 6 - 5 vender utover i banen.

Samtlige endringer i 11-4 kan sees her.

Unntak fra kravet om kontrollveiing av montérytter, § 12-1 (2)

Montérytter som fullfører blant de fire fremste ekvipasjer skal alltid møte direkte til kontrollveiing etter løpet. Dersom montérytter ikke møter til denne kontrollveiingen, sier bestemmelsene at ekvipasjen skal diskvalifiseres.

Nå presiseres reglementet slik at kravet til kontrollveiing kan avvikes i tilfeller der rytter på grunn av alvorlig skade, sykdom eller annen ulykkeshendelse ikke kan møte til kontrollveiing. For at kravet skal avvikes, må det heller ikke foreligge grunn til å mistenke at rytter ikke har overholdt minimumskravet til vekt i løpet.

Endringen har ikke til hensikt å lempe på kravet om at rytter skal møte direkte til kontrollveiing etter løp. Formålet har i stedet vært å få på plass en "sikkerhetsventil" for å unngå åpenbart urimelige diskvalifikasjoner.

Endringen i 12-1 (2) h) kan sees her.

Endringer i sikkerhetsbestemmelsene, § 13-2 (2):

For å bidra til å unngå ulykker og farlige situasjoner har flere av punktene i sikkerhetsbestemmelsene gjennomgått en revidering. De viktigste beskrives nedenfor.

1. Kjøreretning i løpsbanen:
Etter stevnestart skal det kjøres/rides venstre om (rett vei) i løpsbanen. Unntak fra dette gjelder kun i tre tilfeller, der det kan tillates kjøring/ridning motsatt vei:

• Vending av hesten for å kjøre ut av løpsbanen.
• Kjøring tilbake til startstedet etter avlagt prøvestart.
• I forbindelse med seiersdefilering / kjøring til seremoniplass.

I alle tilfeller skal de ekvipasjer som kjører imot kjøreretningen holde seg lengst ute ved gjerdet, ved å bruke de to (2) ytterste sporene i løpsbanen.

For å ivareta sikkerheten i løpsbanen i de tilfellene der det kan komme hester begge veier, gis det også noen kjøreregler for de ekvipasjene som kjører/rir rett vei:

• Den obligatoriske prøvestarten, som avlegges på oppløpsiden i tidsrommet fra og med fem til og med to minutter igjen til start, skal avvikles ved bruk av banens fire innerste spor.
  
  
• Når seiersdefilering pågår skal oppvarming rett vei i løpsbanen foregå ved bruk av banens fire innerste spor på oppløpet.

Det er også viktig at ekvipasjer som kjører/rir rett vei i løpsbanen ikke kjører/rir for langt ut i løpsbanen ved passering av utganger/porter. De to ytterste sporene er her forbeholdt ekvipasjer som har vendt opp og er på vei ut av løpsbanen. 

2. Kjøring/ridning av hester som ikke er starterklært til løpsdagen:
Det tillates kjøring/ridning av hester som ikke skal delta på løpsdagen frem til 15 minutter før start i første totalisatorløp. Herunder gjelder at disse hestene også kan delta i den startvognprøven som skal tilbys etter prøve- og/eller mønstringsløp. Arrangøren kan begrense dette ved behov.

3. Kjøring/ridning inn og ut av porten til løpsbanen:
Ved kjøring/ridning inn og ut av løpsbanen skal hesten holdes i rolig trav eller skritt.

Denne begrensningen inntas av hensyn til sikkerheten ved inn- og utkjøring i løpsbanen, samt for at dopingkontrollører, dyrevelferdskontrollører, plassjef og personell som setter på/tar av GPS-sendere på hestenes nummerskilter skal få gjort jobben sin på en god måte.

4. Teknisk svikt:
I tilfeller der viktig infrastruktur på et anlegg svikter, er det nødvendig med regler for hvordan dette skal håndteres. Hovedregel ved strømbrudd e.l. er at banedommernemnden skal stanse løpet ved signalisering. Dersom sviktende teknikk gjør det umulig for banedommernemnden å kommunisere dette ut, men løpet åpenbart ikke kan fullføres av hensyn til sikkerheten, så skal deltakende kusker/rytter avbryte løpet på forsvarlig måte

Samtlige endringer i 13-2 (2) kan sees her.

Endringer i saksbehandlingsbestemmelsene, kapittel 17:

1. Innhenting av sakspplysninger:
Som en domsintans innenfor DNTs selvdømmerett har banedommernemnden en selvstendig plikt til å påse at alle saker blir tilstrekkelig opplyst før en avgjørelse tas. Dette kan også omfatte det å snakke med de involverte partene i en sak. 

Hensynet til avviklingen av stevnet tilsier likevel at det i noen tilfeller er nødvendig å begrense hvor lang tid en banedommernemnd skal bruke på å innhente slike uttalelser.  

Av den grunn inntas det i Løpsreglementet en frist på fem (5) minutter for partene til å ta kontakt med banedommernemnden i saker som har direkte betydning for løpsresultatet. Dersom denne fristen ikke overholdes, kan banedommernemnden ta en avgjørelse uten å ha innhentet uttalelser fra involverte parter.

Endringen i § 17-2 kan sees her.

2. Iverksettelse av kjøre-/rideforbud:
I et fåtall tilfeller kan det skje at kjøre-/rideforbud skulle vært gitt virkning innenfor samme tidsperiode. Dette er ikke ønskelig, og ny ordlyd innebærer at kjøre-/rideforbud som ilegges med øyeblikkelig virkning får fortrinn, og at det rettighetstapet som skulle trådt i kraft senere innenfor samme utelukkelsesperiode flyttes slik at det får virkning i umiddelbar forlengelse av dette.

Endringen i § 17-8 kan sees her.

3. Offentliggjøring av avgjørelser:
Bestemmelsen for offentliggjøring av avgjørelser i saker med hjemmel i Løpsreglementet følger i all hovedsak det som gjelder for øvrig innen DNTs selvdømme.

Ny bestemmelse, § 17-12, kan sees her.

Endringer i appellgebyr, § 18-3:

Størrelsen på appellgebyr skal fastsettes basert på det antallet løp som utøver har kjørt/ridd foregående kalenderår. For utøver som kjører/rir mindre enn 100 løp pr. år fastsettes appellgebyret til NOK 1 000, -, mens utøvere som kjører/rir 100 løp og mer må betale NOK 3 000, - for å få en sak behandlet av Appellkomitéen.

Som tidligere vil appellgebyret tilbakebetales dersom appellanten får helt eller delvis medhold i sin appell. 

Endringen i § 18-3 kan sees her.